Om undercover-prosjektet

Undercover-prosjektet mitt strekker seg over en periode på 5 år (2013-2018). Jeg tok selv initiativ til å gjøre dette og har gjort prosjektet helt på egenhånd. Årsaken til at jeg gjorde det, var et ønske om å undersøke hvordan dyrene behandles i kjøttindustrien. Opptakene mine viser en helt annen virkelighet for dyrene enn den vi er vant med å få se. Fortellingen om at vi har verdens beste dyrevelferd i norsk landbruk er misvisende.

I løpet av 5-årsperioden har jeg vært på 15 farmer, 11 slakterier, 1 rugeri og vært med på dyretransport. Besøkene sprer seg over 9 fylker. Bøndene har vært tilfeldig utvalgt, og jeg hadde verken kjennskap til tilstanden på farmene deres eller deres bakgrunn før besøkene. Noen av bøndene kontaktet meg først, eller ble satt i kontakt med meg gjennom lokale landbrukskontorer. Flere av de besøkte bøndene hadde tillits- eller lederverv i kjøttindustrien.

Jeg ga alle filmopptakene til produksjonsselskapet Piraya film (regissør Ola Waagen) som har laget en dokumentar om min reise på innsiden av kjøttindustrien. Dokumentaren ble vist på NRK Brennpunkt 19. juni 2019. Før det hadde ikke offentligheten fått se et usminket bilde av hvordan dyrene behandles før de blir til mat. Dokumentaren har skapt et enormt engasjement for dyrene. Dyrevelferd er viktig for mange.

Skjermdump fra dokumentaren “Griseindustriens hemmeligheter” NRK/Piraya film

Jeg har fulgt flere etiske retningslinjer gjennom prosjektet for å ivareta de involverte så godt som mulig. Disse er 1) aldri filme i bøndenes private hjem, 2) beskytte bøndenes identitet, 3) bare filme i jobbsituasjoner, 4) aldri motta lønn fra bønder for arbeidet på farmene deres.

Jeg har vært nødt til å bruke falske identiteter for å kunne holde prosjektet gående over såpass lang tid uten å bli avslørt.

Min oppfatning er at den dårlige behandlingen av dyr i kjøttindustrien har fått utvikle seg fordi den foregår bak lukkede dører.

Regelverksbrudd og dårlig dyrevelferd har vært gjennomgående på alle stedene jeg har vært. De mest sentrale funnene er:

  • utstrakt og rutinemessig voldsbruk, selv når dyrene nesten ikke klarer å gå/reise seg
  • stadige oppfordringer til bruk av vold
  • ulovlige avlivingsmetoder og mangelfull avliving
  • mangelfull bedøvelse før avliving
  • kastrering uten bedøvelse
  • syke dyr får ikke behandling
  • alvorlig syke dyr avlives ikke, men forlates i hjelpeløs tilstand
  • bruk av strøm under flytting av dyr, selv når dyrene ikke klarer å gå på grunn av skader
  • syke dyr som burde vært isolert i egen binge går i binger med andre dyr og blir plaget
  • slossing mellom dyr uten at noen griper inn
  • fravær av forebyggende helsearbeid
  • ingen bruk av rotemateriale
  • skitne binger med mye avføring, urin og larver
  • svært lite eller ingen bruk av strø i bingene
  • døde dyr i binger med levende dyr

Mitt fokus har aldri vært på den enkelte bonde eller ansatte ved slakterier. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at dyrevelferdsproblemene ikke kan reduseres til den enkeltes vilje eller karakter. Problemene skyldes i stedet at vi har skapt et system som gjør det umulig å ivareta god dyrevelferd. Med dette mener jeg ikke å unnskylde bøndenes handlinger, men jeg setter dem inn i en større og systemisk sammenheng. Jeg oppfordrer alle til å gjøre det samme.

Skjermdump fra dokumentaren “Griseindustriens hemmeligheter” NRK/Piraya film

Jeg har sett hvordan regelverksbrudd og dårlige holdninger til dyrevelferd er symptomer på hvordan kjøttindustrien påtvinger enkeltpersonene som jobber der, enorme effektivitetskrav. Dette har jeg selv følt på når jeg har jobbet i industrien. Dette gjør det nærmest umulig å ikke velge løsninger som går på akkord med dyrevelferden. Jeg har sett hvordan økonomi og profitt alltid går på bekostning av dyrevelferd, og hvordan dette er gjennomgående for alle valg bøndene og slakteriarbeiderne må ta i møte med dyrene.

I kjøttindustrien har jeg også sett hvordan dyrene reduseres til ting på samlebånd, og at artstypiske og individuelle trekk viskes vekk. Dette gir grobunn for dårlige holdninger. Det er lettere å behandle noen man oppfatter som en ting på en dårlig måte, enn noen man ser som et følende individ. Når man i tillegg vasser rundt i død og lidelse dag inn og dag ut, blir man etterhvert avstumpet. Mennesker er veldig tilpasningsdyktige, og i kjøttindustrien er man nødt til å tilpasse seg brutaliteten for å kunne jobbe der.

Min oppfatning er at den dårlige behandlingen av dyr i kjøttindustrien har fått utvikle seg fordi den foregår bak lukkede dører.