Browsing Category

Norsk landbruk

Dyrevelferd, Griseindustrien, Kjøttindustrien, Landbrukspolitikk, Media, Norsk landbruk

Kronikk i Nationen

I dag har jeg en kronikk på trykk i Nationen. Den kan leses her.
Kronikken er skrevet i forbindelse med Økokrims siktelse av tre av grisebøndene fra dokumentaren Griseindustriens hemmeligheter. I kronikken argumenterer jeg for hvorfor det er viktig å ha systemfokus når vi diskuterer dyrevelferdsutfordringene i griseindustrien.

Bøndenes brutale behandling av dyrene gjenspeiler det brutale systemet som er skapt.

Dyrevelferd, Griseindustrien, Kjøttindustrien, Norsk landbruk

Dyrene som aldri får være ute

Kjøttindustrien viser oss stadig vekk reklamefilmer og bilder av kyr og sau som er ute på grønne enger. Gang på gang har de fortalt at beitende dyr er det som er representativt for norsk landbruk. Dette stemmer imidlertid ikke. Storfe (kyr, kviger, okser og kalver) og småfe (sau og geit) utgjør kun 2,62% av dyrene i det norske landbruket.

Virkeligheten er at 96,81 % av dyrene i norsk landbruk aldri får være ute.

Her er noen tall som kjøttindustrien ikke vil at du skal kjenne til:
Kun 0,27 % av grisene får tilgang til uteareal i løpet av livet. For (slakte)kylling er det kun 0,07 %, og for verpehøns 5,73 %. Hele 96,81 % av dyrene i norsk landbruk får aldri være ute.

Det som er representativt for norsk landbruk er ikke dyr som får beite på grønne enger. Norsk landbruk bygger i stedet på dyr som er sperret inne i trange betongbinger, i bur eller i store, tomme industrihaller med kunstig belysning. Dette er også dyrene som er mest skjult for oss, og det er ikke tilfeldig. De fleste av oss ønsker at dyr skal få oppleve frisk luft og få utløp for sine naturlige behov. Reklamene viser hva vi ønsker å se, og utelukker det vi ville ha reagert negativt på.

Det som er representativt for norsk landbruk er ikke dyr som får beite på grønne enger. Norsk landbruk bygger i stedet på dyr som er sperret inne i trange betongbinger, i bur eller i store, tomme industrihaller med kunstig belysning.

Husk på de 96,81 % dyrene som aldri får være ute neste gang du ser en reklamefilm fra Gilde eller Prior. De får aldri oppleve det reklamene viser.

Kilde: Landbruksdirektoratet
Foto: Norun Haugen
Bildet viser lovlig oppstalling av gris

Dyrevelferd, Griseindustrien, Kjøttindustrien, Landbrukspolitikk, Norsk landbruk

Det er en avsporing å gå etter enkeltbøndene

NRK skriver i dag om at Riksadvokaten har beordret Økokrim om å etterforske enkeltbøndene i dokumentaren “Griseindustriens hemmeligheter“. Her er hva jeg mener om dette:

“I en SMS til NRK skriver Norun Haugen at hun forstår myndighetenes behov for å etterforske og straffe brudd på regelverket, men at det er problematisk at enkeltbønder gjøres til syndebukker. Haugen mener avsløringene viser et systematisk problem, og at hele griseindustrien burde granskes.
– Det er vanskelig for meg å forholde meg til fordi man er på et så tidlig tidspunkt i saken. Jeg har stilt meg selv spørsmål om hvor mange steder som må dokumenteres før det blir tydelig for alle at dette er et systematisk problem. Selv har jeg aldri ønsket å gå etter enkeltbønder, skriver hun.”

Nå må både de store aktørene i kjøttindustrien og politikerne begynne å ta ansvar. De må innse at det vi så i dokumentaren er et resultat av det de selv har lagt opp til. Det er utenfor den enkelte bondes handlingsrom å forandre på dette.

Jeg oppfordrer alle til å være forsiktige med å redusere dyrevelferdsproblemene i griseindustrien til enkeltbøndene. Det fjerner ikke de strukturelle problemene, og det gir kjøttindustrien legitimitet ved at man gir et inntrykk av at alt løser seg så lenge man straffeforfølger noen. I tillegg er bøndene jeg var hos bare tilfeldige representanter for et dysfynksjonelt system. Med dette mener jeg ikke å unnskylde handlingene deres. I likhet med andre, skal det heller ikke være lov for bønder å bryte dyrevelferdsloven, og dyrene i kjøttindustrien har i altfor lang tid ikke hatt noe rettsvern. Jeg ønsker naturligvis at disse dyrene skal få et rettsvern, og at dyrevelferdsbrudd skal slås ned på. Men! for meg handler dette også om å klare å løfte blikket og se årsakssammenhenger selv der det er ubehagelig. Grisebøndene er pålagt så strenge effektivitetskrav som følge av en landbrukspolitikk som over tid har beveget det norske landbruket i retning av industrilandbruk. De store aktørene i kjøttindustrien har hatt flere muligheter til å snu denne retningen. For eksempel gjennom jordbruksforhandlingene. Nå må både de store aktørene i kjøttindustrien og politikerne begynne å ta ansvar. De må innse at det vi så i dokumentaren er et resultat av det de selv har lagt opp til. Det er utenfor den enkelte bondes handlingsrom å forandre på dette.

Jeg ønsker naturligvis at disse dyrene skal få et rettsvern, og at dyrevelferdsbrudd skal slås ned på. Men! for meg handler dette også om å klare å løfte blikket og se årsakssammenhenger selv der det er ubehagelig.

Dyrevelferd, Griseindustrien, Kjøttindustrien, Norsk landbruk

Ikke tro på griseindustriens propaganda

Det er nok flere som har merket seg at både griseindustrien og flere aktører i kjøttindustrien forsøker å diskreditere opptakene i dokumentaren “Griseindustriens hemmeligheter”. De forteller at griseindustrien allerede har ryddet opp selv og viser blant annet til det de omtaler som et nylig innført “dyrevelferdsprogram”. Jeg ser derfor et behov for å forklare hvorfor dette ikke har noen relevans for dokumentarens troverdighet og aktualitet.

Dyrevelferdsprogrammet som ble innført som en frivillig ordning i 2018 gjaldt kun for slaktegrisprodusenter, og var en konsekvens av de alvorlige funnene etter Mattilsynets slaktegriskampanje i Rogaland. Alle bøndene jeg og Frank var hos med unntak av èn bonde, var smågrisprodusenter, ikke slaktegrisprodusenter, og ble derfor ikke omfattet av programmet. Det blir dermed misvisende fra kjøttindustriens side når de påstår at hele griseindustrien har ryddet opp etter at opptakene ble gjort, og samtidig viser til en ordning som kun gjelder for slaktegrisprodusenter.

Skjermdump: Griseindustriens hemmeligheter, NRK/Piraya film

Landbruksminister Olaug Bollestad og flere aktører i kjøttindustrien forsøker å fremstille flere veterinærbesøk som et tiltak som vil forhindre det vi kunne se i dokumentaren. Industrien vil at grisebøndene skal ha 1-3 veterinærbesøk per år, avhengig av hvor mange dyr den enkelte grisebonde har. På den tiden jeg var hos grisebøndene, hadde de allerede besøk av veterinær ca. hver 7. uke i forbindelse med kastrering av grisungene. Dette tilsvarer 7-8 veterinærbesøk i året, noe som er mye mer enn griseindustriens forslag om 1-3 besøk per år. Til tross for 7-8 veterinærbesøk per år, kunne man i dokumentaren se hvor mange regelverksbrudd og hvor dårlig dyrevelferd det var på gårdene. Det er også verdt å merke seg at veterinærene, i likhet med Mattilsynet (Mattilsynet har selv uttalt at flere av hendelsene som vises i dokumentaren er noe de ikke kunne ha avdekket), har svært begrensede muligheter til å få innsyn i den daglige driften og håndteringen av grisene, noe jeg fikk ettersom jeg jobbet på gårdene. Kjøttindustrien med landbruksministeren i spissen, har dermed et manglende grunnlag til å hevde at veterinærbesøk vil forhindre dårlig dyrevelferd hos grisebønder. I tillegg dokumenterte både jeg og Frank at veterinærene selv brøt regelverket.

Til tross for 7-8 veterinærbesøk per år, kunne man i dokumentaren se hvor mange regelverksbrudd og hvor dårlig dyrevelferd det var på gårdene.

Kjøttindustrien viser til at bøndene er pålagt å journalføre rutiner for håndtering av syke og skadde dyr. De mener at dette vil forhindre situasjoner som det vi kunne se i dokumentaren. Et viktig poeng som industrien utelater å nevne, er at hvis bønder først vil omgå regelverket, så hjelper det lite å pålegge dem enda flere regler å følge. Journalføring bygger også på egenrapportering og tillit. Det blir opp til den enkelte hva man skriver eller ikke. Det er i tillegg vanskelig for både Mattilsynet og veterinærer å etterkontrollere at syke griser er fulgt opp på den måten som er journalført, ettersom de selv ikke er tilstede når det skjer.

Et viktig poeng som industrien utelater å nevne, er at hvis bønder først vil omgå regelverket, så hjelper det lite å pålegge dem enda flere regler å følge.

Dokumentaren viser gjennomgående, voldelig håndtering av grisene. Voldelig håndtering av dyr oppstår som oftest under rengjøring av bingene, under flytting av griser til forskjellige rom på gården og i forbindelse med avliving. I slike situasjoner er det heller ingen andre enn dem som arbeider på gården som er tilstede. Når kjøttindustrien viser til at journalføring av rutiner skal forhindre dårlig behandling av dyr, glemmer de at vold mot grisene ikke kan journalføres. Mer papirarbeid for bøndene forhindrer ikke vold mot dyrene.

Skjermdump: Griseindustriens hemmeligheter, NRK/Piraya film

Kjøttindustrien omtaler bøndene i dokumentaren som verstinger, og reduserer dyrevelferdsproblemene til den enkelte bondes karakter og handlinger. For det første er flere av bøndene jeg har vært hos, kunnskapsrike mennesker som hadde tillitsverv i kjøttindustrien på det tidspunktet jeg var hos dem. Dette betyr at industrien selv har anerkjent dem som dyktige bønder som kan pålegges ansvar. De har heller ikke manglet kunnskap om regelverket. For det andre var disse bøndene tilfeldig utvalgt, der de enten kontaktet meg eller ble videreformidlet gjennom lokale landbrukskontor. Jeg hadde verken kjennskap til tilstanden på gårdene eller bøndenes bakgrunn før jeg kom dit. Hvordan er det mulig å havne hos “verstinger” hver eneste gang? På 13 av 13 gårder var det dårlig dyrevelferd. Vitner ikke dette om gjennomgående problemer i griseindustrien? I stedet for å innrømme at det som kommer frem i dokumentaren skyldes systematiske dyrevelferdsproblemer, kaster kjøttindustrien bøndene foran seg i et desperat forsøk på å opprettholde illusjonen om at vi har så god dyrevelferd i norsk landbruk.

Jeg hadde verken kjennskap til tilstanden på gårdene eller bøndenes bakgrunn før jeg kom dit. Hvordan er det mulig å havne hos “verstinger” hver eneste gang? På 13 av 13 gårder var det dårlig dyrevelferd.

Kjøttindustrien sier at opptakene er for gamle og at griseindustrien har ryddet opp siden den gang. Det finnes flere eksempler som tyder på det motsatte. Et av dem er at Mattilsynet så nylig som i 2018, avdekket regelverksbrudd hos 150 av 189 grisebønder i Rogaland. Mattilsynet sa selv den gang at det ser ut til at griseindustrien har holdningsproblemer og en ukultur hva angår regelverksetterlevelse. Hvis griseindustrien allerede hadde ryddet opp, skulle det ikke være mulig for Mattilsynet å avdekke så gjennomgående brudd på dyrevelferden.

Hvis griseindustrien allerede hadde ryddet opp, skulle det ikke være mulig for Mattilsynet å avdekke så gjennomgående brudd på dyrevelferden.

Det snakkes mye om regelverksbrudd i griseindustrien for tiden. Mitt inntrykk er at regelverksbruddene er et symptom på et dyrehold og en industri som er pålagt så sterke effektivitetskrav som gjør det nærmest umulig å velge løsninger som ivaretar dyrevelferden. Bøndene og slakteriarbeiderne er konstant under press, og økonomi går alltid på bekostning av dyrevelferden. Mitt inntrykk er at det også har fått utvikle seg et dysfunksjonelt system som bare har vært mulig fordi industrien har vært så lukket. Som samfunn er vi opptatt av at dyr skal behandles godt. Dette gjenspeiles i Dyrevelferdslovens §3. Når vi aldri får innsyn i det som skjer med dyrene i kjøttindustrien, men i stedet bare blir servert misvisende og iscenesatte reklamefilmer, vil det heller aldri være mulig å reagere mot eller korrigere det som skjer. Min oppfatning er at det i kjøttindustrien eksisterer en subkultur som bygger på brutalitet og vold, og som det er vanskelig å ikke bli påvirket av. Kulturen i kjøttindustrien har ikke utviklet seg i samsvar med befolkningens moralske overbevisning om hvordan dyr burde behandles. Når aktører i den samme industrien snakker om at de skal ta tak i holdningsproblemer blant bønder, burde de i stedet se på hvordan hele industrien representerer en ukultur som genererer dårlige holdninger overfor dyr.

Min oppfatning er at det i kjøttindustrien eksisterer en subkultur som bygger på brutalitet og vold, og som det er vanskelig å ikke bli påvirket av.

Dokumentaren viser et totalt utilslørt bilde av hvordan griseindustrien er. Den viser hva som skjer bak lukkede dører når ingen utenfra er tilstede. Den viser hva som foregår bak fasaden. En fasade som kjøttindustrien så desperat har forsøkt å bygge opp over lang tid, men som nå begynner å få sprekker i seg. Det er ikke rart at de da forsøker å diskreditere dokumentaren som er ansvarlig for sprekkene, men det gjør ikke det som vises mindre sant.

Foto: Griseindustriens hemmeligheter, NRK/Piraya film

Dyrevelferd, Griseindustrien, Kjøttindustrien, Media, Norsk landbruk

Kan vi spise bacon med god samvittighet?

Det jeg fant, bryter totalt med det bilde av norsk landbruk vi vanligvis får se. 

Nå kan du høre meg tale dyrenes sak på Aftenpostens podcast Forklart. Hele episoden kan høres her. Episoden heter “Kan vi spise bacon med god samvittighet?”. Her forteller jeg om årsaken til at jeg valgte å gå undercover og om hvorfor jeg mener at dyrevelferdsproblemene som opptakene viser er av systemisk art.

Promovideo: Aftenposten

Dyrevelferd, Griseindustrien, Kjøttindustrien, Norsk landbruk

De glemte dyrene er ikke lenger glemt

Det har vært et overveldende døgn. Jeg er så glad for å se hvor godt dokumentaren “Griseindustriens hemmeligheter” ble tatt i mot. Maken til engasjement skal man lete lenge etter. Takk til alle som reagerer og engasjerer seg! Dette viser at Norges befolkning er svært opptatt av dyrevelferd. Det vi så i dokumentaren står ikke i samsvar med den moralske overbevisningen vi har om hvordan dyr burde behandles.

Først av alt blir jeg så glad og rørt på vegne av grisene, som altfor lenge har vært skjult og glemt. For hvordan skal vi kunne tenke på dem og vite hvor mye de lider, hvis vi aldri får se dem og livene de faktisk lever? Kjøttindustrien har over altfor lang tid fått diktere fremstillingen av hvordan dyrene behandles i norsk landbruk. Det er viktig å huske på at det er snakk om en milliardindustri som har store økonomiske interesser i å fremstille dyrenes levekår på en bestemt måte. For lidelse selger ikke!

Skjermbilde fra dokumentaren “Griseindustriens hemmeligheter”/Piraya film

Kjøttindustrien forsøker nå desperat å opprettholde illusjonen av at de har så god dyrevelferd. Dette viser at dokumentaren har stor påvirkning. De er tydeligvis redde for hvilke konsekvenser dette vil få. Jeg vil nå fokusere på å imøtegå deres kommentarer, og oppfordrer samtidig flere til å engasjere seg. Skriv kronikker, del innlegg, del filmen og snakk om dyrene. Ikke la kjøttindustrien få spore av debatten. Ikke la grisene bli glemt på nytt!

PS. Det blir stadig gjort forsøk på å stenge min Instagram og facebook-side.

Griseindustrien, Kjøttindustrien, Norsk landbruk

Bli med inn bak lukkede dører i griseindustrien

Jeg heter Norun Haugen. I en 5 års periode gikk jeg undercover med skjult kamera i kjøttindustrien for å undersøke dyrenes levekår. Opptakene viser en helt annen virkelighet enn den vi er vant med å få se av norsk landbruk. Onsdag 19. juni kl. 21:20 viser Nrk Brennpunkt en dokumentar om hva jeg fant i løpet av min reise på innsiden av kjøttindustrien. Dokumentaren er laget av produksjonsselskapet Piraya Film og heter “Griseindustriens hemmeligheter”. Jeg oppfordrer alle til å se dokumentaren til tross for at det kan være ubehagelig. Endelig får offentligheten innsyn i hvordan dyrene behandles bak lukkede dører.

Dokumentaren kan ses her.