Browsing Category

Kjøttindustrien

Dyrevelferd, Griseindustrien, Kjøttindustrien, Media, Norsk landbruk

Debattinnlegg

I dag har jeg et debattinnlegg i Adresseavisen om medias prioritering av dyrevelferdssaker. Les hele innlegget her.

“Kjøttindustrien er svært lukket, noe som burde fått media til å være desto mer interessert i å skape åpenhet om hva som faktisk foregår bak lukkede dører. Norsk matproduksjon angår oss alle, og jeg mener det er et demokratisk problem at befolkningen ikke får tilgang til vesentlig informasjon om hvordan dyrene behandles.

Jeg oppfordrer derfor alle medier til å prioritere dyrevelferdssaker fremover.”

Jeg er ikke så aktiv på denne siden, men jeg er aktiv på både Facebook og Instagram, så følg meg gjerne der.

Dyrevelferd, Griseindustrien, Kjøttindustrien, Personlig

Undercover for dyrene

Undercover-prosjektet mitt strekker seg over en periode på 5 år (2013-2018). Jeg tok selv initiativ til å gjøre dette og har gjort prosjektet helt på egenhånd. Årsaken til at jeg gjorde det, var et ønske om å undersøke hvordan dyrene behandles i kjøttindustrien. Opptakene mine viser en helt annen virkelighet for dyrene enn den vi er vant med å få se. Regelverksbrudd og dårlig dyrevelferd har vært gjennomgående på alle stedene jeg har vært. På denne nettsiden kan du lese mer om udercover-prosjektet og mitt pågående arbeid for dyrene.

Dyrevelferd, Griseindustrien, Kjøttindustrien, Landbrukspolitikk, Media, Norsk landbruk

Det handler om mer enn lovbrudd

I min nyeste kronikk i Nationen tar jeg opp dyrevelferdsproblemer i griseindustrien som ikke handler om lovbrudd. Du kan lese hele kronikken her.

Et utdrag fra kronikken:

“La meg presentere noen av (de mange) hovedutfordringene som ikke handler om lovbrudd, men som i stedet skyldes en feilslått landbrukspolitikk og altfor svake minstekrav til dyrevelferd i det norske lovverket.

En moderne grisebinge er ofte et stimulifattig miljø

Griser er aktive dyr med et stort behov for å rote med trynet i jorden. I svinenæringen lever de på betongbinger. Bruken av strø (et tynt lag med sagflis) og rotemateriale (noen halmstrå) er ikke tilstrekkelig for å dekke grisenes artstypiske behov. I tillegg til å ha minimalt å sysselsette seg med i bingene, er det også svært trangt i bingene.

Forskrift om hold av svin §8 krever bare at bingene skal være store nok til at alle grisene kan ligge samtidig. En slaktegris på 85 kilo har for eksempel kun krav på 0,65 kvadratmeter plass. Det stimulifattige miljøet og den trange plassen fører til stereotypisk atferd (tvangsatferd) som tygging på inventar, veiving med hodet, svelging av luft og overdreven bruk av drikkeniplene i bingen.

En slaktegris på 85 kilo har for eksempel kun krav på 0,65 kvadratmeter plass.

Både Mattilsynet og næringen har også uttalt at halebiting er et stort dyrevelferdsproblem i svinenæringen, og kommer som følge av langvarig frustrasjon på grunn av levemiljøet. Animalia har selv skrevet at: “en moderne grisebinge er ofte et stimulifattig miljø”.”

Dyrevelferd, Griseindustrien, Kjøttindustrien, Landbrukspolitikk, Mattilsynet, Norsk landbruk

Ikke vær en beskyttende hånd over griseindustrien, Bollestad

Jeg gikk undercover i den norske kjøttindustrien i 5 år og var vitne til enorme lidelser. I juni kunne alle se den systematiske dårlige dyrevelferden jeg dokumenterte på norske grisefarmer da Griseindustriens hemmeligheter ble vist på NRK. Etter visningen av dokumentaren, har griseindustrien og landbruksministeren prøvd å få oss til å tro at “dyrevelferdsprogrammet” som industrien selv har laget og drifter vil bedre dyrevelferden til grisene. En gjennomgang av programmet viser imidlertid at dette ikke stemmer.

Kort tid etter at dokumentaren var sendt, hadde landbruksministeren et møte med griseindustrien. På bakgrunn av hennes positive uttalelser i etterkant av møtet, virker det som at hun ukritisk tok til seg alt griseindustrien fortalte henne. Senest i forrige uke skrøt landbruksministeren av griseindustrien etter et nytt møte med dem. Industrien sier selv at de ønsker flere møter med statsråden fordi det gir dem mer tillit og støtte blant befolkningen. Slik bruker industrien landbruksministeren til å renvaske seg selv. Det er verdt å nevne at landbruksministeren ikke ønsker å møte meg, og dermed sender et signal om at hun ikke vil høre om hva som skjer med norske griser bak lukkede dører.

Senest i forrige uke skrøt Landbruksministeren av griseindustrien etter et møte med dem. Industrien sier selv at de ønsker flere møter med statsråden fordi det gir dem mer tillit og støtte blant befolkningen. Slik bruker industrien landbruksministeren til å renvaske seg selv.

Det er blitt en tradisjon at husdyrnæringene oppretter og drifter sine egne dyrevelferdsprogram i etterkant av at kritikkverdige forhold er avdekket i sin næring. Dette sår tvil om troverdigheten til programmene, men viser også et uheldig mønster, der hovedansvaret for å “rydde opp” overlates til husdyrnæringene selv, og ikke til myndighetene. Dyrevelferdsprogrammet har heller ikke som mål å heve dyrevelferden, men er kun ment som et forsøk på å overholde minstekravene i regelverket (noe de allerede burde ha gjort).

Dyrevelferdsprogrammet har heller ikke som mål å heve dyrevelferden, men er kun ment som et forsøk på å overholde minstekravene i regelverket

Verken landbruksministeren eller griseindustrien legger frem dokumentasjon på at “dyrevelferdsprogrammet” har en reell effekt. I stedet finnes det dokumentasjon som tyder på det motsatte. “Dyrevelferdsprogrammet” for bønder som driver med slaktegris kom allerede i februar 2018. Likevel konkluderte Mattilsynet i sin årsrapport fra 2018 at de fortsatt avdekker alvorlige dyrevelferdsbrudd. Mattilsynets direktør for dyr, Karen Baalsrud, uttalte også 21. juni 2019 at “Våre tilsyn i senere tid kan ikke melde om noen markert bedring i dyrevelferden for svin”. 

Foto: Norun Haugen

“Dyrevelferdsprogrammet” legger opp til at årlige veterinærbesøk vil sikre god dyrevelferd. Da jeg gikk undercover i den norske griseindustrien, hadde alle grisebøndene jeg jobbet hos besøk av veterinær minimum 7 ganger i året i forbindelse med kastrering. Dette kom i tillegg til andre veterinærbesøk. Likevel avdekket jeg grove regelverksbrudd hos disse produsentene, og dette var langt flere besøk enn det programmet krever. Dette vitner om at det ikke er tilstrekkelig å ha besøk av veterinær for å hindre dårlig dyrevelferd. Jeg dokumenterte også at veterinærer selv brøt regelverket. I “dyrevelferdsprogrammet” stilles det heller ingen habilitetskrav til veterinærene som skal utføre besøk på gårdene. Det er bonden selv som bestemmer hvilken veterinær han vil ha, og veterinærene kommer på avtalt og varslet besøk. Jeg har selv sett hvor sterkt kameratskapet er på bygda, og at veterinærer unnlater å reagere på dyrevelferdsbrudd. En gjennomgang av flere saker hos Mattilsynet, viser også at bøndenes veterinærer kan mene at dyrevelferden er god, samtidig som Mattilsynets uavhengige veterinærer mener den er dårlig.

Jeg har selv sett hvor sterkt kameratskapet er på bygda, og at veterinærer unnlater å reagere på dyrevelferdsbrudd.

I programmet stilles det krav til at grisebøndene skal journalføre rutinene sine. Slik journalføring er tillitsbasert, og en 3. Part vil ikke ha mulighet til å etterkontrollere at opplysningene faktisk stemmer. Journalføring vil dermed ikke være noen garanti for at regelverket blir fulgt eller at opplysningene i journalen faktisk stemmer.

Foto: Norun Haugen

Griseindustrien og landbruksministeren mener at løsningen på dårlig dyrevelferd er å løfte kompetansen hos grisebøndene. E-læringskurset som nå er påkrevd, tar kun 1-2 timer å gjennomføre. Hvis landbruksministeren tror at det var mangel på kompetanse som var årsaken til den systematiske dårlige dyrevelferden jeg dokumenterte, tar hun feil. Samtlige av bøndene jeg var hos hadde lederverv i landbruksorganisasjoner. En av dem hadde ført tilsyn hos andre bønder for Mattilsynet. De var såpass kompetente og erfarne at de påtok seg ansvaret for å gi meg opplæring i å bli grisebonde eller avløser for andre bønder. 

Hvis landbruksministeren tror at det var mangel på kompetanse som var årsaken til den systematiske dårlige dyrevelferden jeg dokumenterte, tar hun feil.

I 2013 ble det påkrevd at ansatte som jobber på slakterier skulle gjennomføre kjøttindustriens eget e-læringskurs om dyrevelferd. Dette har ikke resultert i bedre dyrevelferd på norske slakterier. I stedet viser min gjennomgang av tilsynsrapporter fra slakterier i perioden 2013-2019 at det jevnlig begås alvorlige dyrevelferdsbrudd. Jeg dokumenterte også dårlig dyrevelferd da jeg gikk undercover på norske slakterier.

Foto: Norun Haugen

Griseindustrien og landbruksministeren mener at “dyrevelferdsprogrammet” vil forhindre det vi så i Griseindustriens hemmeligheter. Noe av det jeg dokumenterte mye av, var vold mot grisene i forbindelse med rutinearbeid som rengjøring og flytting av dyr. I industriens program er det ingen tiltak for å hindre vold mot griser, og landbruksministeren har heller ikke tatt initiativ til å se på voldsbruken på norske grisefarmer. Det snakkes faktisk ikke om voldsbruk i det hele tatt. 

I industriens program er det ingen tiltak for å hindre vold mot griser, og landbruksministeren har heller ikke tatt initiativ til å se på voldsbruken på norske grisefarmer.

Landbruksministeren må slutte å holde en beskyttende hånd over griseindustrien. Det er uakseptabelt å overføre ansvaret for dyrevelferden til en industri som ikke en gang klarer å ivareta minstekravene i regelverket. Vi må begynne å ta innover oss at grisene lider på norske gårder, og at det haster å få på plass dyrevelferdsforbedringer som går over minimumskravene i regelverket. Griser fortjener mer enn slag og en trang betongbinge. 

Vi må begynne å ta innover oss at grisene lider på norske gårder, og at det haster å få på plass dyrevelferdsforbedringer som går over minimumskravene i regelverket.

Dyrevelferd, Griseindustrien, Kjøttindustrien, Mattilsynet, Norsk landbruk, Politikk

Mitt høringsinnspill til dyrevelferdsprogrammet for slaktegris

I går sendte jeg inn et høringsinnspill til dyrevelferdsprogrammet for slaktegris. Du kan lese det ved å klikke på linken nedenfor. I innspillet argumenterer jeg for hvorfor programmet ikke løfter dyrevelferden til norske griser i betydelig grad, og at det trengs ytterligere tiltak. Jeg sår også tvil om programmets troverdighet ettersom det er svinenæringen selv som har stått for utarbeidelsen og som skal drifte det.

Innspillet er en del av mitt politiske arbeid for dyrene.

Foto: Norun Haugen

Kjøttindustrien

Prisutdeling Fritt Ords honnørpris

Tirsdag 22. oktober var en stor dag for oss som har jobbet med dokumentaren Griseindustriens hemmeligheter. Vi fikk Fritt Ord sin honnørpris for arbeidet vårt. Det er med stor takknemlighet og ydmykhet at jeg tok i mot prisen. Jeg anser tildelingen som en anerkjennelse fra samfunnet om at dyrevelferd og arbeid for dyrene er viktig.

– Eg vil våge påstanden at arbeidet til prismottakarane har styrka dyrevelferda i Noreg, sa Bård Vegar Solhjell under utdelingen. Her kan du høre hele talen hans.

I takketalen sa jeg blant annet:
– Fritt ord har som sin oppgave å verne om og styrke ytringsfriheten i Norge. Ytringsfrihet er den reelle muligheten til påvirke med sin stemme og meninger. For oss mennesker er det en rettigheter vi har. Men det finnes en stille majoritet, de som er helt stemmeløse og de som sjelden får en plass i den offentlige debatten, og det er dyrene. Dyrene er derfor helt avhengig av at vi mennesker bruker vår stemme til å tale deres sak og tar debatten for dem. Dyrene jeg jobber for er de dyrene som er mest skjult for oss.

Du kan høre hele talen min her.

Dokumentarskaper Ola Waagen, Bjarte M. Tveit og Torstein Grude fra Piraya Film

Arbeidet for dyrene er ikke over. Jeg har dedikert all min tid fremover til å jobbe for dyrevelferdsforbedringer for dyrene i kjøttindustrien.

Dyrevelferd, Griseindustrien, Kjøttindustrien, Landbrukspolitikk, Media, Norsk landbruk

Kronikk i Nationen

I dag har jeg en kronikk på trykk i Nationen. Den kan leses her.
Kronikken er skrevet i forbindelse med Økokrims siktelse av tre av grisebøndene fra dokumentaren Griseindustriens hemmeligheter. I kronikken argumenterer jeg for hvorfor det er viktig å ha systemfokus når vi diskuterer dyrevelferdsutfordringene i griseindustrien.

Bøndenes brutale behandling av dyrene gjenspeiler det brutale systemet som er skapt.

Dyrevelferd, Griseindustrien, Kjøttindustrien, Media

Vi har fått Fritt ords honnørpris

I går fikk jeg vite at Fritt ord har valgt å tildele sin honnørpris til meg og de andre i teamet bak dokumentaren Griseindustriens hemmeligheter:

“Prisvinnerne har gjennom et imponerende arbeid og med utfordrende metoder bidratt til nødvendig debatt både om pelsdyr og svinehold i Norge. Stiftelsen Fritt Ord mener deres ytringer har vært et viktig bidrag til offentlig debatt om dyrs levekår og dyrs egenverdi, sier nestleder i Fritt Ords styre, Bård Vegar Solhjell.” Les mer om prisen her.

Jeg er utrolig takknemlig for at vi har fått denne prisen. Jeg anser tildelingen som en anerkjennelse fra samfunnet om at arbeid for dyrevelferd er viktig. Vi må aldri slutte å snakke om de grusomme forholdene som dyrene i kjøttindustrien lever under.

Tildelingsarrangementet er 22. oktober kl. 14:30-16:30 i Fritt ords hus i Uranienborgveien 2 i Oslo.

Dyrevelferd, Griseindustrien, Kjøttindustrien, Norsk landbruk

Dyrene som aldri får være ute

Kjøttindustrien viser oss stadig vekk reklamefilmer og bilder av kyr og sau som er ute på grønne enger. Gang på gang har de fortalt at beitende dyr er det som er representativt for norsk landbruk. Dette stemmer imidlertid ikke. Storfe (kyr, kviger, okser og kalver) og småfe (sau og geit) utgjør kun 2,62% av dyrene i det norske landbruket.

Virkeligheten er at 96,81 % av dyrene i norsk landbruk aldri får være ute.

Her er noen tall som kjøttindustrien ikke vil at du skal kjenne til:
Kun 0,27 % av grisene får tilgang til uteareal i løpet av livet. For (slakte)kylling er det kun 0,07 %, og for verpehøns 5,73 %. Hele 96,81 % av dyrene i norsk landbruk får aldri være ute.

Det som er representativt for norsk landbruk er ikke dyr som får beite på grønne enger. Norsk landbruk bygger i stedet på dyr som er sperret inne i trange betongbinger, i bur eller i store, tomme industrihaller med kunstig belysning. Dette er også dyrene som er mest skjult for oss, og det er ikke tilfeldig. De fleste av oss ønsker at dyr skal få oppleve frisk luft og få utløp for sine naturlige behov. Reklamene viser hva vi ønsker å se, og utelukker det vi ville ha reagert negativt på.

Det som er representativt for norsk landbruk er ikke dyr som får beite på grønne enger. Norsk landbruk bygger i stedet på dyr som er sperret inne i trange betongbinger, i bur eller i store, tomme industrihaller med kunstig belysning.

Husk på de 96,81 % dyrene som aldri får være ute neste gang du ser en reklamefilm fra Gilde eller Prior. De får aldri oppleve det reklamene viser.

Kilde: Landbruksdirektoratet
Foto: Norun Haugen
Bildet viser lovlig oppstalling av gris

Dyrevelferd, Griseindustrien, Kjøttindustrien, Landbrukspolitikk, Norsk landbruk

Det er en avsporing å gå etter enkeltbøndene

NRK skriver i dag om at Riksadvokaten har beordret Økokrim om å etterforske enkeltbøndene i dokumentaren “Griseindustriens hemmeligheter“. Her er hva jeg mener om dette:

“I en SMS til NRK skriver Norun Haugen at hun forstår myndighetenes behov for å etterforske og straffe brudd på regelverket, men at det er problematisk at enkeltbønder gjøres til syndebukker. Haugen mener avsløringene viser et systematisk problem, og at hele griseindustrien burde granskes.
– Det er vanskelig for meg å forholde meg til fordi man er på et så tidlig tidspunkt i saken. Jeg har stilt meg selv spørsmål om hvor mange steder som må dokumenteres før det blir tydelig for alle at dette er et systematisk problem. Selv har jeg aldri ønsket å gå etter enkeltbønder, skriver hun.”

Nå må både de store aktørene i kjøttindustrien og politikerne begynne å ta ansvar. De må innse at det vi så i dokumentaren er et resultat av det de selv har lagt opp til. Det er utenfor den enkelte bondes handlingsrom å forandre på dette.

Jeg oppfordrer alle til å være forsiktige med å redusere dyrevelferdsproblemene i griseindustrien til enkeltbøndene. Det fjerner ikke de strukturelle problemene, og det gir kjøttindustrien legitimitet ved at man gir et inntrykk av at alt løser seg så lenge man straffeforfølger noen. I tillegg er bøndene jeg var hos bare tilfeldige representanter for et dysfynksjonelt system. Med dette mener jeg ikke å unnskylde handlingene deres. I likhet med andre, skal det heller ikke være lov for bønder å bryte dyrevelferdsloven, og dyrene i kjøttindustrien har i altfor lang tid ikke hatt noe rettsvern. Jeg ønsker naturligvis at disse dyrene skal få et rettsvern, og at dyrevelferdsbrudd skal slås ned på. Men! for meg handler dette også om å klare å løfte blikket og se årsakssammenhenger selv der det er ubehagelig. Grisebøndene er pålagt så strenge effektivitetskrav som følge av en landbrukspolitikk som over tid har beveget det norske landbruket i retning av industrilandbruk. De store aktørene i kjøttindustrien har hatt flere muligheter til å snu denne retningen. For eksempel gjennom jordbruksforhandlingene. Nå må både de store aktørene i kjøttindustrien og politikerne begynne å ta ansvar. De må innse at det vi så i dokumentaren er et resultat av det de selv har lagt opp til. Det er utenfor den enkelte bondes handlingsrom å forandre på dette.

Jeg ønsker naturligvis at disse dyrene skal få et rettsvern, og at dyrevelferdsbrudd skal slås ned på. Men! for meg handler dette også om å klare å løfte blikket og se årsakssammenhenger selv der det er ubehagelig.